Om Frikirken

Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Arendal menighet


 Kjent som ”frikjerka” eller kjerka ved rundkjøringa på toppen av Vesterveien.

Adresse: Fredens vei 13, 4836 Arendal.

 Visjon

Menigheten har som mål å være:

En åpen kirke  -  tradisjonell og aktuell  -  midt i livet

Åpen betyr samvær og aktiviteter nesten hver dag. Her kan du delta eller bare være tilstede. Gudstjenesten søndag er menighetens hovedsamling. Omtrent fem hundre personer er innom kirken i løpet av en uke.

Tradisjonell viser til den kristne arv og sammenheng menigheten ønsker å forvalte. Menigheten praktiserer barnedåp, konfirmasjon, vielse og begravelse i samsvar med luthersk tradisjon. I gudstjenesten vil du finne syndsbekjennelse, trosbekjennelse, Fader vår og velsignelse. Under nattverden deles brød og vin ut i benkeradene.

Aktuell søker menigheten å være ved å tilby samlinger og aktiviteter som
småbarnsang, søndagsskolen ”Beitelandet”, barnekor, juniorforening, speiderarbeid, voksenkor, eldretreff og dugnadsgrupper. Personlig utvikling imøtekommes gjennom forkynnelsen og i små samtale- og bønnegrupper.

Midt i livet er å bry seg om mennesker og deres situasjon. Dette gjenspeiles i forkynnelsen, gjennom artikler i menighetsbladet (deles ut gratis) og ved å delta aktivt i byens utvikling ved å støtte felleskirkelige tiltak som Cornerstone, T5 og nettstedet www.himlabra.no.

 Grunnlaget for menighetens mål og visjon er at mennesker skal bli kjent med Jesus Kristus.

 Historie og struktur

Frikirkens historie er bare 133 år gammel.

I 1850 åra gikk store vekkelsesbølger over landet, og mange viste interesse for religiøse spørsmål. Konventikkelplakaten (som hindret fri forkynnelse av Guds ord) ble opphevet i 1842, og i 1845 ble dissenterloven vedtatt.


Den religiøse interessen førte til en reformbevegelse innen Den norske kirke (Dnk) som ønsket endringer i menighetspraksis og en annen vektlegging i forkynnelsen. Dette førte ikke til konkrete endringer.


I arendalsdistriktet ble det dannet ”venneforeninger” som samlet folk med luthersk bekjennelsesbakgrunn til møter med bønn, sang og samfunnsglede. Dette økte på og kuliminerte i Havstadmøtet 6.- 8. august 1876. Her ble det stilt spørsmål om sakramentforvaltningen i Dnk og forholdet mellom kirke og stat. Medbestemmelse og nådegavenes frie utfoldelse var også viktig. Den presbyterianske kirkeordning ble fremholdt som den mest samsvarende med kirkehistoriens første menigheter.


3. juni 1877 ble ”den Evangelisk Lutherske Frimenighed” stiftet med Paul Wettergreen som pastor. Det første menighetslokalet lå på toppen mellom Iuellsklev og Bendiksklev (nåværende Betania). Drøye to år senere ble kirkebygget tvers over gaten (Kjerka kulturverksted) innvidd. Her drev menigheten sitt arbeid helt frem til 2004, da ble den nye kirken på Strømsbu innviet.


Det var ikke bare i Arendal det ble etablert en Frikirke. Samme år ble tilsvarende menigheter stiftet i Halden og Risør, og senere utover hele landet. Lokalmenighetene slo seg snart sammen i en felles demokratisk organisasjon bestående av distrikter, presbyterier.  Disse ledes av et styre og det velges tilsynsmenn som har regelmessig kontakt med hver enkelt menighet. Alle landets menigheter til sammen utgjør en synode som ledes av et synodestyre.


Når alle menighetenes valgte utsendinger er samlet til synodemøte hvert 3. år blir dette Frikirkens høyeste myndighet som kan vedta endringer gjeldende for hele Frikirken.

Hovedadministrasjonen for Frikirken er lokalisert til Oslo. Derfra redigeres også Frikirkens eget blad, Budbæreren.


I dag består Frikirken av 84 menigheter med over 20 000 medlemmer, fordelt på 3 presbyterier.


Arendal Frikirke har 600 medlemmer og administreres av et eldsteråd og et diakonråd. Disse to utgjør til sammen menighetsrådet.

Menigheten har to pastorer, en barne- og ungdomsarbeider og en kontoransatt i lønnet arbeide. Alt annet arbeid er basert på frivillighet.
Teologi og medlemskap

 

Luthers katekisme og Den Augsburgske konfesjon danner læregrunnlaget i Frikirken. Det er likt med Den norske kirke, men Frikirken er ikke underlagt staten. Menighetene ansetter og lønner selv sine pastorer og andre arbeidere. Det stilles ikke krav til formell utdanning for pastorer, men kall og nådegaver er viktige elementer i tjenesten. Frikirken mener at det er troens bekjennere som skal ha styringsrett i menigheten. Derfor praktiseres tre former for medlemskap:

1)    Fullt medlemskap. Består av døpte som bekjenner troen på Jesus Kristus og som
       selv velger å bli et forpliktende medlem. Bare disse har stemmerett i
       menighetsmøter.
2)    Barn. Består av de som er under 15 år og som er døpt i menigheten eller er meldt
       inn sammen med sine foresatte.
 3)    Begrenset medlemskap. Består av de som er over 15 år, men som av ulike grunner
       ikke ønsker å bli tatt opp i fullt medlemskap. 

 Etter synodemøtet i 2005 kan kvinner ordineres til eldste- og pastortjeneste, men foreløpig anbefales ikke kvinner som hovedpastor.

Den enkelte menighet står nokså fritt med innhold og opplegg av sine gudstjenester og møter. Barnearbeid er høyt prioritert. Aktivitet og engasjement for øvrig vil avhenge av menighetens størrelse og alderssammensetning. Frikirken har sin egen ungdomsorganisasjon, FriBU (Frikirkens Barn og Unge), som støtter menighetene i arbeidet.

Den enkelte menighet er selv ansvarlig for egen økonomi men bidrar også økonomisk i kirkesamfunnets felles tiltak som: Landsmisjonen og Israels- og Ytremisjonen i flere land, Fredtun Folkehøgskole og samarbeid med Normisjon om høgskolen i Staffelsgate i Oslo.  Frikirken er medlem av Norges kristne råd og har observatørstatus i Det Lutherske Verdensforbund. Frikirken er medeier og støttespiller til Kirkens Nødhjelp og lokalt er menigheten med i representantskapet til Kirkens SOS.